Velkommen tilbake til sivilisasjonen!

Etter inbrudd og mye action har alt begynt å roe seg. Dagene har gått sin vanlige gang og ettersom mer eller mindre fire uker er gått har Margit vendt nesa hjemover mot Norge. Stort sett har ukene gått i mye jobbing, med litt rom for turistattraksjoner. Margit har holdt seg oppe på Himmelbjerget, mens jeg har vært delvis på dagsenteret Maria Cristina og delvis på Himmelbjerget. Til tross for mye frustrasjon, så har det blitt noen få forbedringer på denne tiden. Det har nemlig blitt ansatt en kokkedame på Himmelbjerget, i tillegg har vi fått en en sårt trengene leksehjelp. Huseigeren min er lærer og har tatt på seg jobben å lære ungene på Himmelbjerget å lese og skrive, og ellers det de må trenge av hjelp til lekser. Jeg må si jeg har flirt flere ganger når jeg hørt henne lære dem alfabetet; så tydelig som hun bare klarer sier hun “Mmmmm!! Slik som kua sier!!”

Både på Maria Cristina og Himmelbjerget har vi laget sprelleklovner i fleng:

Her er sprellekloven =D

Ungene har ogsaa tegnet i fleng!

Her lager ungene paa Maria Cristina sprelleklovner.


Juanito, soennen til kapitanen. Et herlig, lite vesen!





Enda en fargerik klovn =D

Siste søndagen til Margit ble vi invitert på fiskemiddag hos Capitan Jacinto og Capitana Juana. Det smakte fortreffelig! Etterpå tok de oss med til noen badebasseng som ligger i Tarapaya, en liten by en halvtime fra Potosi. Det som er spesielt med disse badebassengene er at vannet kommer fra en vulkan, med andre ord, vannet er glodvarrmt! Selv om det var stas å bli tatt med hit, så var både jeg og Margit litt skeptiske til å gå ut i disse badebassenget der det bokstavelig talt var stappfullt av bolivianere. Mayora, som også var med, såg nok skepsisen våres, for hun leide et eget lite badebasseng i et eget rom til meg og Margit =) Jeg må også nevne at noen dager før hadde jeg og Margit vært en tur til en varm lagune; en liten, naturlig dam med varmt vann. Der var det nesten ikke folk og omgivelsene rundt var betydelig mye finere!

Sist torsdag satte jeg og Margit oss lykkelige inn i en taxi som kjørte oss til Sucre. Derfra tok vi fly til Cochabamba. Rettere sagt vi tok fly tilbake til sivilisasjonen! Det er vanskelig å beskrive det, men da vi kom til Cochabamba hadde vi følelsen av å ha vært ute i skogen i flere måneder og i tillegg glemt hvordan verden virkelig er. Ikke det at Potosi ikke er en del av verden, heller det at livet i Potosi er noe helt spesielt som jeg aldri har opplevd før. Uansett, her i Cochabamba har vi fått tid til å nyte livets glade og varme dager! Vi har truffet på gamle kjente og også noen nye ansikter. Vi har vært både på kino og teater, spist is og annen god mat og selvfølgelig vært på besøk hos jentene på Corazon Grande. Det har rett og slett vært noen herlige dager her i Cochabama, ja, det har rett og slett vært som å komme hjem igjen!

Margit er allerede i Norge, mens jeg skal tilbake til Potosi i morgen. Jeg har vært i Cochabama lenger enn jeg hadde planlagt. Flere uker i Potosi har ført til kraftig forkjølelse både for meg og Margit. Formen min var heller litt skral da jeg ankom Cochabama, så det ble et raskt legebesøk der jeg fikk en diger sprøyte og andre piller! I dette landet spares det ikke på medisner for å si det sånn… På grunn av denne forkjølelsen bestemte jeg meg fort for at noen ekstra dager i varmen ikke vil være annet enn bra for meg! Nå er nesten frisk som en fisk og klar for å dra tilbake til Potosi igjen! Før jeg drar tilbake skal jeg kjøpe varmeovner til barnehjemmet! Enda en forbedring =D Forholdene vil bli mye mer levelige med varme høyt der oppe i kulden!