Juletider

Det er høytid og på høy tid med en oppdatering!

Nå har jeg feiret jul for første gang langt borte fra familie og Norge! Og det har vært fantastisk (selv om jeg må innrømme at jeg har hatt litt hjemlengsel…)! 22. desember fikk jeg besøk Ingrid, som for tiden bor i Brasil, så jammen var det ikke bare jentene på barnehjemmet jeg feiret julen med, men også med sammen med min aller beste vennine.

Da julekvelden kom og jeg og Ingrid tok på oss finstasene og gikk inn på barnehjemmet, var det som om hele julestemninga kom mot meg! Julemusikk, jentene med fine kjoler og nisseluer og et fint dekket langbord, og etterhvert lukten av julemat, ikke norsk julemat, men finsk. Det finske ekteparet som er her på besøk (“besteforeldrene”) stod for maten! Og den var god!

Elisabeth, Clara, Neydi

Roberta, Ingrid, Elisabeth

Jeaneth med nisseluen rett opp!!

Jeg og Julia

Alba leser juleevangeliet

Jenny (en av jentene) hadde vært bekymret stort sett hele kvelden for at julenissen ikke skulle komme. Heldigvis for henne og de andre jentene, så hørte vi banking på døra ikke lenger etter maten. Ja, og inn kom julenissen! Han hadde med pakker til alle jentene; alle fikk klær og en leke.

Spente jenter!!

Rosita og julenissen

Jenny, Julia og Clara pakker opp julegaver

Etter besøket av julenissen gikk resten av kvelden med til å prøve de nye lekene =) Rosita, en av de minste jentene, hadde til og med forstått hvordan hun kunne få prøve ut andre leker: Først reklamerte hun om den fantastiske dukken hun hadde fått; den kunne jo til og med skrike! Så sa hun fint til Paty at hun kunne låne dukken om hun ville, og jo, det ville Paty, deretter spurte hun enda finere om å få prøve barbiehesten til Paty. Og Paty sa ja =)

Prøving av de nye syklene

Jammen var det kjekt å glede seg på vegne av alle de glade jentene!

De eldste jentene fikk Mp3-spiller til jul. Selvsagt uten musikk, så en kveld kom de inn i huset mitt fikk lagt inn musikk (jeg har jo både Mac og musikk). Fnisete fjortisjenter med ny musikk var et herlig syn!

Så kom tiden for å bruke penger fra to svært så snille mennesker! Da mor og far kom fikk jeg en konvolutt med penger og en lapp der det stod: “Sender med litt julegaver til de små.” Ettersom jentene fikk nok materielle julegaver, ble det heller en opplevelsejulegave. En kveld med de eldste jentene og en kveld med de mellomste jentene på bowling og pizza. Det var første gangen for alle på bowling! Vi koste oss alle sammen og jeg må bare legge til at alle jentene oppførste seg eksemplarisk!

På pizzarestaurant med fnisete fjortisjenter!

Vi avsluttet begge kveldene med å dra på plaza Cobija, visstnok den finest dekorerte plazaen av de alle. Og, jo, den imponerte! Her er Vichy under den ene dekorasjonen!

Og her er hele den eldste gjengen!

Mandags kveld var det de mellomste jentene sin tur. Her er Maria og en tung bowlingkule!

Maria, Ingrid og Neydi

Etterhvert litt for mye sukker til jentene!

Neyda og ja... et glass med Coca Cola, ikke vin =P

De mellomste jentene under reinsdyrdekorasjonen på plaza Cobija.

Ja, så må jeg ikke glemme å fortelle at jeg endelig fikk anledning til å være med jentene på ridning. Lørdag 26. desember, kl. halv 8, drog vi fra barnehjemmet og bort på ridninga. Jentene har gått på ridning nesten hver lørdag siden oktober! De er flinke, mye flinkere enn meg! Jeg har ridd to ganger i mitt liv, så det var klønete rett og slett da jeg satte meg opp på hesteryggen og ridde! Uansett, gøy å få prøve.. men enda kjekkere å få se på jentene!

Clara

Alba

Siw

(Husker ikke navnet på alle hestene, men må bare nevne at den ene het Vodka)

Håper alle har hatt en fin jul og et godt nyttår!! =)

¡Feliz navidad!

En smule hjemlengsel da jeg fikk disse bildene! Ja, nå vil jeg gå på ski, men det er helt umulig for meg akkurat her jeg er!

God jul alle sammen!!

¡Voy a bajar, por favor!

Jeg må bare fortelle dere om den offentlige transporten her nede! Finnes kanskje bedre i andre land, men jeg er mer enn fornøyd sånn det er her! Taxi er selvfølgelig raskest, men det koster mest. Så om jeg har tid, tar jeg mer enn gjerne taxi-trufi! Det er vanlige personerbiler som har ruter de kjører, akkurat som bussrutene hjemme. Men det som er så bra her, er at man kan hoppe på og av hvor man vil langst denne ruta. Det eneste problemet er bare å vite hvor alle de forskjellige taxi-trufiene kjører hen.. De har nummer som forteller hvor de skal, men det er ingen rutetabell hvor det står hvilke ruter de forskjellige nummerene har. Det må man rett og slett finne ut av selv!

Og saan kan en taxi-trufi se ut:

¡Mis padres!

Mor og far kom ustlitte 7. desember og drog utslitte med dårlig mage 17. desember! Den første uken var vi i Cochabamba, mens de siste dagene var i La Paz. Her er noe av det vi rakk å gjøre:

Incallajata

Incallajta er en gammel inkaby. ”Inca” er navnet på kongen, mens “llajta” betyr by. Folket kalles quechua: Og de snakker quechua, fremdeles et av de viktigste språkene i Bolvia. Byen ligger strategisk til: i en bratt skråning, slik at det var vanskelig å komme inn andre veier enn den ene inngangen som fantes. I følge guiden ble området brukt militært, men også som et hvilested for folket. Her sitter vi på utkiktsposten til byen, eller man tror den ble brukt til det og til å se på stjernene.

El Cristo

Meg og mor med El Cristo i Cochabamba. Her er det flott ustikt over byen! (men det ser dere ikke paa bildet =P)

Torotoro

Torotoro er en liten landsby i Potosi. Berømt for grotter, dinosaurspor og Gran Canion. Så ja, det var det vi fikk se! Forresten så var det andre gangen min til Torotoro. I oktober reiste jeg sammen med Kine og Astri (to kjempekjekke studenter jeg bodde sammen med fra midten av september til midten av november).

En lang, lang vei bort til Torotoro. Og hompete vei. Og så plutselig med steinras på veien! Etter mye om og men, bestemte sjåføren seg for å prøve omveien som var lagt til. Omveien var nemlig enda mer hompete og enda vanskeligere å komme seg fram på! Vi satte oss fast, og spant, men vi kom fram til slutt! Yey!

Inne i grotta! Den er 2000 meter dyp, om jeg husker rett, vi var vel nede på 150 meter på det dypeste.


Så et bilde fra el Gran Canion. Ja, den ser dyp ut, men for å sammenligne: Den er 200 meter dyp, mens den i USA er 2000 meter dyp! Dyp nok og imponerende nok likevel!

Lucia

13. desember, på Luciadagen, feirte vi Lucia på barnehjemmet! De fleste her i Bolivia kjenner ikke til Lucia, så det er finskene som har brakt denne vanen til barnehjemmet (Siw, som eier barnehjemmet er finsk, i tillegg er det et gammelt finsk ektepar nå som er på besøk fram til slutten av januar). Spansk julemusikk, grøt, lussikatter, pepperkaker og ville jenter! Julestemning!

For et sjarmerende Luciatog som sjarmerende falskt!

På besøk til Ximena og Lacaya

Den ene dagen i La Paz brukte vi til å besøke et dagsenter til Frelsesarmeen. Dagsenteret heter Lacaya ligger ca. to og en halv time utfor La Paz, i en liten landsby som også heter Lacaya. Det er nærmere 70 unger som går her. Jeg “deler” en fadderunge sammen med Ingrid og Ann Helen, som går på dette dagsenteret, så dette var altså grunnen til å dra hit. Stor stas å få treffe fadderungen! En herlig og enormt takknemlig jente som heter Ximena!

Lacaya har langt i fra den samme standaren som barnehjemmet jeg jobber på, så det var en stor kontrast å komme hit! Spente og veldig sjenerte unger ventet på oss da vi kom.

Ximena var hjemme og ventet på meg, men siden hun bor en times gåtur fra dagsenter og dette trossalt er en gåtur i 4000 meters høyde, så ringte Majoren til Xieman og ba henne komme til dagsenter. Ja, det er ingen som har biler i denne landsbyen, så derfor en times gåtur i stedet for en litt kortere biltur. I mens vi ventet på Ximena fikk jeg gitt en julepresang til fadderungen til Einar (far til Ingrid). En veldig sjenert gutt! Han ble veldig glad for gaven og moren hans kom med en gave til Einar; et bæreteppe som folk her har på ryggen til å bære unger og alt mulig i. Det var det minste hun kunne gi han, som hun sa.

Så, endelig kom Ximena! Litt sjenert, enormt sjarmerende og veldig takknemlig! Hun kom sammen med moren og lillebroren og etterhvert kom også eldstebroren bort. Jeg gav henne en liten julegave: en skolesekk med tegnesaker og spill. Til gjengjeld så fikk jeg en kjempefin (ja, imponerende fin!) duk som Ximena hadde sydd på skolen og et bæreteppe som moren hennes hadde vevd til meg. En uke hadde hun brukt på å veve teppe! Jammen viser de å sette pris på faddrene sine!!

Etter lunsj med Majoren og kona fikk vi en liten “sightseeing” rundt i landsbyen. Vi var blant annet innom skolen til Ximena og lekte litt på lekeplassen der. Ximena ville mer enn gjerne ha meg med på de forskjellige apparatene: “Madrina, sabes hacer como yo?”

Sightseeing i La Paz

La Paz har vel mer eller mindre 2 millioner innbyggere, en stor by med mye forskjellig og store kontraster! Enormt å se utover denne byen!

På turen var vi blant annet innom månedalen, som den kalles. Stilig og naturlig landsskap!

Ja, det var det!

Et kjekt gjensyn og nå skal jeg i hvert fall ikke klage på julestemninga! Store deler av koffertene til mor og far var fyllt opp med smågodt til jentene, men det viktigste var selfølgelig sjokoladeplatene, smågodtet og julekakene de hadde med til meg. Hipp hurra! Jeg ble glad =)

¡Vota!

Nå på søndag, 6. desember, var det valg her i Bolivia! Det var ikke lov til å kjøre og alle offentlige steder var stengt. For det første er dette en farlig dag å kjøre på (for meg så føles vel egentlig alle dager farlige…) fordi det er mye spenning blant folk som lett kan bli til aggresjon og opptøyer, men hovedgrunnen er at man skal ha respekt for valgdagen. ¡Tranquila! Tia Sonja, hun som jobber her på barnehjemmet i helgene, måtte rett og slett ta sykkelen fatt for å komme seg til valglokalet =) Jeg for min del fikk ikke se de biltomme gatene. Barnehjemmet ligger et sykke fra sentrum, litt ute på landet; en fem minutters biltur på hompete grusvei før man kommer til veiene der bilene kjører. Ettersom det meste var stengt, ble det heller ingen kirke på jentene denne dagen. Vi ruslet heller en liten tur bort til vår kjære nabo som har en stor, fin restaurant med svømmebassang. Nayjama heter restauranten. Vet ikke om maten er god der, men jente koste seg hvertfall i svømmebassenget!

Jeanett paa den hompete grusveien

Luciana og meg

De eldste jente

De minste jentene

Julia

Rosita

Ja, hvem vant så valget? Evo og partiet hans MAS (Movemiento hacia Socialismo) vant valget med hele 62,5 % av stemmene. De fikk et klart flertall i senatet, så framover kan vi grue/glede oss til å se hvordan Evo styrer med større spillerom! I sist periode hadde ikke MAS flertallet i senatet, så dermed er det nok mye Evo har spart seg for å sette i verk. Om Evo er bra skal jeg ikke utale meg for mye om. Jeg vet ikke alt for mye om poltikken her nede, verken om Evo eller de andre kandidatene som stilte til valget. Om Evo har jeg hørt både positivt og negativt, men bare positivt fra denne mannen: Alejandro, den ene av spansklærerene jeg har på spanskolen, er medlem av MAS. Jeg har hatt noen spansktimer der han har snakket med en voldsom entusiasme for sosialismen og Evo Morales! Ja, disse poltitiske samtalene med han er en opplevelse! I følge Alejandro er noe av det viktigste Evo kommer til å gjøre nå å sørge for at råvarer ikke går ut av landet. Sånn at bolivianske råvarer brukes på fabrikkene, i stedet for at disse råvarene går ut av landet og de samme råvarene kjøpes inn igjen fra andre land.

De flaggene som henger over gata er flagget til Evo sitt parit, MAS

Politisk reklame


Dobbel politisk reklame =P

Så kan man spørre seg om hvor korrupt dette valget var… Har lest at partier har tilbudt folk her som ikke er regisrerte (ja, det finnes mange av dem! Bare i Cochabamba bor det nok et par hundre tusen ekstra som “ikke finnes”) en identitet mot deres stemme i valget. Gladys, mi otra profesora en mi escuela de español, fortalte meg at mange stemmte på Evo med frykt. Evo er av urbefolkningen og godt likt blant de fattige. Noen steder på landsbygda ble folk truet med å bli eksludert fra samfunnet om de ikke stemte på Evo. I Sucre, om jeg ikke tar feil, var det over hundre stykker som hadde hadde stemt med det samme navnet! Valgsystemet her er ikke bunnsikkert, sikkert og visst, men en person kan heldigvis bare stemme en gang! Når man stemmer får man en fing duppet i noe blått, så heele fingen blir helt blå! Som et bevis på at man har stemt.

Avisa dagen etter valget

En president kan maksimum sitte to perioder, så etter disse 5 årene er Evo ferdig, om ikke han endrer lovene. Blir spennende å se hva mannen kommer til å gjøre for Bolivia!

Spennende med politikk? =)