…men husk å ta en pust i bakken...

Før jeg kommer fram til hva jeg gjør her i Potosi tar vi en liten pause med bilder. Her er litt fra alt som har skjedd:

Feiring av 20 års dagen min og 2 års dagen til Soledad. Alle var fullt klar over at det var bursdagen min, så jeg fikk både kake og presang =)

Ut på tur, aldri sur! Her venter Laura og Janeth på å få gå på grisebesøk til naboen.

Tiquipaya-dagen. Kan vel sammenlignes litt med slik vi feirer 17.mai. Alle må delta i paraden.

Urkupina, helgenfeiring i nabobyen Quillacollo. Det er en hel helg med karnevalstemning. Helgen avsluttes med en hellig vandring til denne plassen som er på bildet. Det sies at en jente fikk se en jomfru her for lenge siden.

Det kryr av folk som går denne vandringen. Det siste stykket er også fyllt av boder med mat, ting og diskotek. Her har vi tatt en pause med api og et eller annet frityrsteikt bakverk.

Når barnehjemmet skal forgiftes med innsektsmiddel, må alle ut. Denne dagen tilbrakte vi i en lekepark i sentrum av Cochabamba. Vellykket!

Små barn har godt av å gå! Da sovner de alltid mye lettere på kvelden =)

En kveld Maria tok med meg og Marion på et chicheria.

Her står det en ting på menyen for dagen: Vi fikk servert grisekjøtt og chicha =)

"Eg må ha, eg må ha solbriller på!"

Jada, vegetarianeren har ingenting imot å hjelpe til med å fly kyllingen!

Et frustrert øyeblikk i Potosi. Slutten av august var jeg, Siw, Marion og Nadin noen dager i Potosi for å se hvordan det lå an med byggingen av Himmelbjerget.

17. - 22. september tok jeg og Marita en liten ferie til Santiago. Her fikk vi på hos Mathias, den mest gjestfrie personen jeg har møtt!

Siste dagen i Chile drog jeg og Marita på guida tur i Valparaíso og Vina del Mar. Intressant!

Flinke kokker som inviterte Gladys, Marita og meg på middag en kveld! Så må jeg nevne at Gladys er spansklæreren våres og ja, trolig den beste spansklæreren som går an å få!

Tunari er det høyeste fjellet i Cochabamba og derfor så fristet det å komme seg opp dit en dag. Uten guide, men med en liten beskrivelse av veien, gjorde vi et forsøk på å finne fram!

Det var ingen sikt og kaldt, men toppen nådde vi! Det vil si, da vi gikk ned ante vi ikke om vi hadde vært i nærheten av Tunari en gang, så vi spurte taxisjåføren hvor Tunari lå. Da pekte han rett bort på den toppen vi nesten var på toppen av. Fornøyd!

26. september til 26. oktober har Boliviafamilien vært på rundreise i hele Bolivia og besøkt det vi støtter av barnehjem og dagsenter. Noen av fadderene kom litt før andre. Her er Rune, Eivind og Marita på middag på Corazon Grande. Og jenten kan jo aldri få nok av mannfolkbesøk!

Eivind hjelper Luciana med å spise!

Her lekte jentene frisør på Marita. Stas!

Så kom også den dagen at Boliviafamilien tok sitt offisielle besøk på Corazon Grande. Ekstra spesielt var det denne gangen, siden bygg nummer to skulle åpnes. Her danser de eldste jentene.

Marion og Nadine fikk også svingt seg litt i stilige drakter!

Så tar jeg også med et bilde helt til slutt fra besøket på Lacaya. Her har jeg fadderungen min Ximena, hun som er til venstre på bildet. Det er rett og slett stas å få treffe henne!

Før jeg avslutter helt, vil jeg bare tipse om å gå inn på bloggen til Marita, www.maritabjerga.blogspot.com! Her står det mye om rundturen til Boliviafamilien, dersom du lurer på hvordan den var!