Nå har hele familien Øks vært i Bolivia. De gamle tok turen i fjor, mens Signe, Asse og Ulf sammen med Karoline besøkte meg i slutten av desember/begynnelsen av januar.
Jeg trenger ikke skrive lange detaljerte forklaringer. Enklere og bedre blir det med litt bilder! Fort oppsummert kan jeg si at det var veldig stas å få alle på besøk og det ble merkbart tommere da de drog tilbake til Norge.
Her er Oddvar, Karoline og Asbjørn sammen med Mayora Gerdalinn på flyplassen i La Paz. Samme dagen som de landet i La Paz, steg besinprisene til det doble, som igjen førte til at det meste annet også steg i pris. I hele landet ble det fullt kaos og blokader og det var rett og slett umulig å komme seg med buss noen vei de neste dagene. Fra Potosi er det ingen fly som går, så jeg kom meg ikke til La Paz for å treffe søskenflokken + Karoline. I stedet ble de hentet av Mayora Gerdalinn.
Trist, men sant! Den lille hunden i forrige blogginnlegg er nå i himmelen etter dårlig behandling fra ungene. Miriam, den ene av jentene på barnehjemmet, ordnet fort opp med å få tak i en ny hund. Mayora ble vel ikke akkurat overbegeistret, så denne hunden på bildet fikk ikke bli på Himmelbjerget mer enn noen få dager.
Her er Sigve klar for gruvebesøk! Og som alltid, litt skadet. Dagen før drog vi til noen badebasseng med ungene. Bassengene var ikke veldig dype, så med Sigves saltoer og triks klarte han å slå hodet ned i bassenggulvet. Mayora plastret såret med eggehinne!
Stolleken ble en hit! =) Nyttårsaften bestod i leker, lasagne, pepperkakehus og fyrverkeri. En bra kveld!
Iskaldt og veldig, veldig salt vann! Guiden våres har dårlige ledd, men dette vannet skal vist nok være helbredene.
Sigve, Asbjørn og Oddvar tok trappene opp til Cristoen i Cochabamba.
1-2-3! Knus pepperkakehus!
På toppenn av Cierro Rico, gruvefjellet!
Fyrverkeri! Og som alt annet i Bolivia, så hadde også fyrverkeriene sin "bolivia-kvalitet".
Da skyene lettet ble den en flott utsikt over Potosi!
Vi hadde en to-dagers tur til saltørken, med egen jeep og sykler på slep. Veldig fin tur! Her er frokosten andre dag på turen. Vel, kanskje ikke like flott hotell som salthotellet, men det var mye laget av salt på dette hotellet også.
Siste kveld på Himmelbjerget, før turen gikk videre til saltørken. Tio Asbjørn og Tia Karoline ble overfalt da vi tok bilder!
Brillebildet!
Llamaland, på vei til saltørken
Vi hadde en to-dagers tur til saltørken, med egen jeep og sykler på slep. Veldig fin tur! Her er frokosten andre dag på turen. Vel, kanskje ikke like flott hotell som salthotellet, men det var mye laget av salt på dette hotellet også.
Bolla 1 og Bolla 2 klare for å prøve syklene på saltørken.
Og, vi måtte jo ta disse standard turist-bildene =)
Kaktusøya, med nok av kaktuser! Her stopte vi og gikk en liten runde på øya.
Den eldste kaktusen døde for to år siden. 1203 år gammel og 12 meter høy!
Det går an å krasje i saltørken også. Vrak av en bil, krasjet skjedde for 4 mnd siden. Sjåføren sovnet...
Iskaldt og veldig, veldig salt vann! Guiden våres har dårlige ledd, men dette vannet skal vist nok være helbredene.
Og slik blir saltet spadd i hauer og tørket, før det blir fraktet videre på bordet.
Vi var vel alle glade for å komme ned i varmen til Cochabamba. Spesielt Sigve, Asbjørn og Oddvar som absolutt ikke tålte høyden i Potosi. Alle fremtidige planer om å bestige høye fjelltopper er nok droppet. Her på bildet er Laura, hun som spiser, og Soledad. To små jenter på Corazon Grande. Og Laura, ja hun kan spise! Først sin egen mat og se de andres...
Sigve, Asbjørn og Oddvar tok trappene opp til Cristoen i Cochabamba.
To dager i Cochabamba, så gikk turen videre til La Paz. Første dag slang vi oss på en guidet bytur i La Paz. Her er vi innom Månedalen som ligger nede i La Paz. Navnet har den etter månen, så klart, ettersom det sies at jorda på månen ser sånn ca ut som i Månedalen.
Et besøk til Lacaya, der fadderungen min bor, var uungåelig! Det gråe betonghuset er der hun bor. Og nettopp dette huset, akkurat likt, har alle andre også i Lacaya. For ca et år siden fikk alle i Lacaya og landsbyene rundt et sånt hus. Før bodde fadderungen min i jordhus.
Mora til fadderungen min, Ximena (fadderungen) og bestemora, sammen med oss. Ja, også dyr i tillegg! Familien til Ximena hadde både sau, høne, gås, katt og kanin og alt mulig rart.
Inne hos Ximena. Her ble vi servert lunsj: ris og steikt egg, i en skål som så ut til å aldri gå tom...
Etter besøket hos Ximena, drog vi innom en tur til Tiwanaku og såg på noen inkaruiner. I dag er dette et veldig viktig sted for aymarafolket, men Tiwanaku ble bygget før Tiwanakufolket. Steinene, sies det, ble fraketet fra Cuzco, så hjelpemeg, det må ha vært litt av et arbeid! På bildet ser dere solporten, den ble brukt som kalender.
Selfølgelig måtte vi ta turen ned dødsveien, når vi først fikk sjansen! Veldig vellykket tur, uten regn denne gang. Sist gang jeg syklet høljet det ned og var bikkjekaldt. En annen opplevelse i solsteik =) Turen, eller dødsveien, slutter i Yngas. Her ble det besøk i apekattpark. Den her lille apen på armen min ble litt for nysgjerrig på øyreringen i øret mitt...
Dette her dødsveien! Jeg fortrekket å sykle ned i stedet for å kjøre buss opp.
Helt til slutt drog vi noen dager til Lima. Litt for opptatt av å surfe, så ingen bilder derfra =) Karoline ble godt stekt i solen, mens vi andre holdt oss. Vi bodde i Miraflores i Lima, et veldig fint strøk, så den hele virkeligheten av Lima, har vi ikke sett... Og ja, fra La Paz til Lima humpet vi godt av gårde i buss. En alt for lang tur med alt for høy boliviansk/peruansk folkemusikk. Og da jeg fikk gleden av å ta denne turen tur/retur har jeg vel konkludert med at jeg er glad jeg ikke er noen backpacker.
Det var det! Skal jeg prøve å få oppdatert litt saker og ting som har skjedd på Himmelbjerget snart. Her har noen unger flyttet hjem igjen, mens nye unger har flyttet inn.
