Blogginnlegg som ble skrevet i begynnelsen av mars... og postet i dag:
Det var vel å overdrive å skrive at det snart kom et innlegg med oppdatering om hvordan det står til på Himmelbjerget! Uansett, det har skjedd mye her siden sist jeg oppdaterte!
Det var vel å overdrive å skrive at det snart kom et innlegg med oppdatering om hvordan det står til på Himmelbjerget! Uansett, det har skjedd mye her siden sist jeg oppdaterte!
Aller, aller foerst: Ikke sammen mengden snoe som hjemme, men en dag vaaknet jeg til dette synet! =)
Aller først kommer en litt trist nyhet. Da jeg kom tilbake fra Lima, var det to jenter som manglet på Himmelbjerget; Adriana og Agripina. De hadde, mens jeg var ute å reiste, bestemt seg for å flytte hjem igjen. Da vil jeg samtidig legge til at selv om de valgte å flytte hjem igjen, betyr det ikke at de har særlig gode forhold hjemme eller at plassen de hadde på barnehjemmet var unødvendig. I bytte med disse to jentene var det kommet på plass tre nye unger; Yhasmani, Nayeli og Isabel, alle sammen søsken på 10, 8 og 6 år. Veldig kjekke unger!
Det er ganske mange turister i Potosi og jeg tar nok ikke feil hvis jeg sier at turister kjenner bedre historien til Potosi, enn det de fleste innbyggerne gjør. I hvert fall var det bare en av ungene på barnehjemmet som hadde besøkt Casa de Moneda (veldig kjent museum, i spanketiden ble pengene laget der) før. Så, for å øke kunneskapen litt, tok jeg med ungene til dette museumet. Miriam, en av jentene, forstod vel ikke helt hva som var så spesielt med Casa de Moneda, da hun spørte: "Hvorfor er vi her?" Så skal det vel også nevnes at hun senere under museumsbesøket spørte meg: "Hvorfor kan vi ikke bo her?"
Hele gjengen utenfor Casa de Moneda
Gamle penger. Og visst nok stygge ogsaa i foelge en av jentene, ikke saanne fine penger som vi har i dag.
Etterpå tok vi turen innom Santa Clara og spiste pizza og gelé! Vellykket!
Victor og Vanesa. Lekeapparatene var en hit!
Så, det som sikkert mange har fått med seg nå, ettersom nye fadderbarn har begynt å blitt sendt ut: For rundt 3-4 uker siden ramlet det inn et lass med nye unger; utenom de nye som var kommet da jeg kom tilbake fra Lima, har det kommet 10 nye unger. Med andre, det har de siste ukene vært litt kaos her på Himmelbjerget! På en og samme dag ramlet 7 av disse ungene inn. Ettersom det bare var kjøpt inn ting (senger, madrasser, håndklær osv...) til 16 barn, har det vært litt knapt av det meste. Det har også blitt trangt om plassen nå! Spisesalen til barnehjemmet står forsatt uferdig. Kjøkkenet er på plass, og er nå vår midlertidlige spisesal i tillegg. En ganske liten spisesal med tanke på at vi er rundt 24 stk som skal spise. I tillegg leies 1/3 av det store bygget (der hvor barna sover) midlertidig ut til et dagsenter til Frelsesarmeen. Det vil si, det er trangt på soverommene og det er trangt med ekstra rom til å gjøre lekser i. Heldigvis er alt midlertidlig og jeg gleder meg veldig til den dagen der alt utstyr er på plass og byggingen er ferdig!
Bilder av de nye ungene:
Isabel, 6 aar og Jhaneth, 5 aar. De to minste rampungene paa barnehjemmet!
Catalina og Rosa
Her er det baade noen gamle og nye gutter : Victor, David, Orlando, Yhasmani og Omar. + to stk nye valper. Jada, vi gir ikke opp med disse hundene! Heldigvis har det ikkje skjedd noe saerlig med disse valpene; de har rukket aa blitt syke, men med strengere regler for hundebehandling har de ikke blitt herjet like mye med!
Catalina og Rosa
Her er det baade noen gamle og nye gutter : Victor, David, Orlando, Yhasmani og Omar. + to stk nye valper. Jada, vi gir ikke opp med disse hundene! Heldigvis har det ikkje skjedd noe saerlig med disse valpene; de har rukket aa blitt syke, men med strengere regler for hundebehandling har de ikke blitt herjet like mye med!
Så, til slutt, noen bilder fra de siste (eller ikke akkurat bare fra de siste dagene men...) dagene:
Origami =) Her er det papirugler som brettes! ungene blir aldri lei av dette...
Najheli, nesten ferdig med uroen!
Leandro med ferdig uro! Og Victor som har en tendens til aa alltid snike seg med paa bilder...
Basketball paa banen rett nedenfor barnehjemmet.
Og klatring paa maalene =)
Tomt var for brød og jeg tilbød meg å lage pannekaker til frokost. En latterlig idé: den grønna bolla var nesten full med røre, så sjekk ut størrelsen på stekepanna... 3 timer etter jeg startet, var jeg endelig ferdig!
Her en dag tok jeg på meg kokkehatten og laget pizza! De fleste av barna hadde aldri smakt pizza før, men det falt stort sett godt i smak!
Bading av hunder. Bare vannet er varmt og rent saa elsker hundene aa bli badet, i foelge Mayora...
Naa har endelig dagsenteret Maria Cristina startet opp etter sommerferien, saa der har jeg ogsaa vaert et par dager denne uka. Etter leksene har vi brukt tiden paa å tegne og male. Jeg hadde på forhånd laget ferdig en modell av det de skulle laget, så den fikk de se først. En av jentene kom en veldig skjønn kommentar: "Hvorfor underviser du ikke i tegning, tia Elise? Du tegner jo så fint!"
Fabricio, den aller minste av ungene paa dagsenteret.
Og her er det mange som holder paa aa tegne!
Saa vil jeg komme med en trist historie. Jeg har de siste dagene faatt besoekt hjemmene til noen av barna paa dagsenteret. Og det skal dere alle huske paa, som er med aa hjelper, hjelpen dere gir kommer til noen som virkelig trenger hjelpen! De foerste jeg besoekte var en familie med mor, far og 6 unger. Naa er det vanskelig aa forklare hvor ille jeg syns det var, men proev aa tenk dere aa bo i et bittelite rom, 8 stykk, taket er ikke tett, saa vannet drypper inn og ute er det iskaldt. Elektrisitet finnes i form av et lite lys naboen har laant dere. Slik bor altsaa denne familien... Baade mor og far er syke, men har egentlig ikke raa aa gaa til lege. Barna har ikke kommet paa dagsenteret i det siste, familien har ikke raa til aa betale. Jeg skal forklare dette naermere: per unge koster det 10 bol i mnd paa dagsenteret. Dette er en avgift mye paa grunn av at det skal foeles mer forpliktene aa komme paa dagsenteret. Likevel er denne avgiften saa hoy at alle har ikke raa. Capitan Jacinto er klar over at blant annet denne familien jeg her forteller om ikke har raa, og har derfor sagt at ungene kan komme gratis. Moren er derimot saa flau over at hun ikke har raa, at hun lar vaere aa sende ungene.
Naa i disse karnevalstider har det ogsaa vaert karnevalsfeiring paa skolen til ungene. Sist torsdag stod vi opp, spiste frokost for saa aa gjoere ungene klare til kareval. Jentene ble laget til som dokker, mens guttene gikk som hund, katt, mus, kanin og pirater. Her er det Rosa som blir sminket med glitterhjertet paa kinnene.
Jentene er klare for karnevalsfeiring!
Musa Roger!
Hunden Orlando! Og saa skal jeg fortelle: boliviansk tid vet dere alle at ikke er norsk tid... I foelge en av jentene begynte karnevalsfeiringen paa skolen kl. 10. Vi trodde vi hadde god tid, men ikke unormalt var klokka godt over 10 daa vi endelig var klare for aa dra paa skolen. Enda litt tid gikk det med til aa komme seg til skolen, saa da vi endelig kom fram var skolen temmelig tom. Ingen elever og ingen karnevalsfeiring. Den var over. Hadde ungene foelgt godt med hadde de ogsaa faatt med seg at det hele begynte klokken 9. Triste og unger og latter fra meg! Heldigvis ble det vannkrig paa barnehjemmet etterpaa!
