¡Mis padres!

Mor og far kom ustlitte 7. desember og drog utslitte med dårlig mage 17. desember! Den første uken var vi i Cochabamba, mens de siste dagene var i La Paz. Her er noe av det vi rakk å gjøre:

Incallajata

Incallajta er en gammel inkaby. ”Inca” er navnet på kongen, mens “llajta” betyr by. Folket kalles quechua: Og de snakker quechua, fremdeles et av de viktigste språkene i Bolvia. Byen ligger strategisk til: i en bratt skråning, slik at det var vanskelig å komme inn andre veier enn den ene inngangen som fantes. I følge guiden ble området brukt militært, men også som et hvilested for folket. Her sitter vi på utkiktsposten til byen, eller man tror den ble brukt til det og til å se på stjernene.

El Cristo

Meg og mor med El Cristo i Cochabamba. Her er det flott ustikt over byen! (men det ser dere ikke paa bildet =P)

Torotoro

Torotoro er en liten landsby i Potosi. Berømt for grotter, dinosaurspor og Gran Canion. Så ja, det var det vi fikk se! Forresten så var det andre gangen min til Torotoro. I oktober reiste jeg sammen med Kine og Astri (to kjempekjekke studenter jeg bodde sammen med fra midten av september til midten av november).

En lang, lang vei bort til Torotoro. Og hompete vei. Og så plutselig med steinras på veien! Etter mye om og men, bestemte sjåføren seg for å prøve omveien som var lagt til. Omveien var nemlig enda mer hompete og enda vanskeligere å komme seg fram på! Vi satte oss fast, og spant, men vi kom fram til slutt! Yey!

Inne i grotta! Den er 2000 meter dyp, om jeg husker rett, vi var vel nede på 150 meter på det dypeste.


Så et bilde fra el Gran Canion. Ja, den ser dyp ut, men for å sammenligne: Den er 200 meter dyp, mens den i USA er 2000 meter dyp! Dyp nok og imponerende nok likevel!

Lucia

13. desember, på Luciadagen, feirte vi Lucia på barnehjemmet! De fleste her i Bolivia kjenner ikke til Lucia, så det er finskene som har brakt denne vanen til barnehjemmet (Siw, som eier barnehjemmet er finsk, i tillegg er det et gammelt finsk ektepar nå som er på besøk fram til slutten av januar). Spansk julemusikk, grøt, lussikatter, pepperkaker og ville jenter! Julestemning!

For et sjarmerende Luciatog som sjarmerende falskt!

På besøk til Ximena og Lacaya

Den ene dagen i La Paz brukte vi til å besøke et dagsenter til Frelsesarmeen. Dagsenteret heter Lacaya ligger ca. to og en halv time utfor La Paz, i en liten landsby som også heter Lacaya. Det er nærmere 70 unger som går her. Jeg “deler” en fadderunge sammen med Ingrid og Ann Helen, som går på dette dagsenteret, så dette var altså grunnen til å dra hit. Stor stas å få treffe fadderungen! En herlig og enormt takknemlig jente som heter Ximena!

Lacaya har langt i fra den samme standaren som barnehjemmet jeg jobber på, så det var en stor kontrast å komme hit! Spente og veldig sjenerte unger ventet på oss da vi kom.

Ximena var hjemme og ventet på meg, men siden hun bor en times gåtur fra dagsenter og dette trossalt er en gåtur i 4000 meters høyde, så ringte Majoren til Xieman og ba henne komme til dagsenter. Ja, det er ingen som har biler i denne landsbyen, så derfor en times gåtur i stedet for en litt kortere biltur. I mens vi ventet på Ximena fikk jeg gitt en julepresang til fadderungen til Einar (far til Ingrid). En veldig sjenert gutt! Han ble veldig glad for gaven og moren hans kom med en gave til Einar; et bæreteppe som folk her har på ryggen til å bære unger og alt mulig i. Det var det minste hun kunne gi han, som hun sa.

Så, endelig kom Ximena! Litt sjenert, enormt sjarmerende og veldig takknemlig! Hun kom sammen med moren og lillebroren og etterhvert kom også eldstebroren bort. Jeg gav henne en liten julegave: en skolesekk med tegnesaker og spill. Til gjengjeld så fikk jeg en kjempefin (ja, imponerende fin!) duk som Ximena hadde sydd på skolen og et bæreteppe som moren hennes hadde vevd til meg. En uke hadde hun brukt på å veve teppe! Jammen viser de å sette pris på faddrene sine!!

Etter lunsj med Majoren og kona fikk vi en liten “sightseeing” rundt i landsbyen. Vi var blant annet innom skolen til Ximena og lekte litt på lekeplassen der. Ximena ville mer enn gjerne ha meg med på de forskjellige apparatene: “Madrina, sabes hacer como yo?”

Sightseeing i La Paz

La Paz har vel mer eller mindre 2 millioner innbyggere, en stor by med mye forskjellig og store kontraster! Enormt å se utover denne byen!

På turen var vi blant annet innom månedalen, som den kalles. Stilig og naturlig landsskap!

Ja, det var det!

Et kjekt gjensyn og nå skal jeg i hvert fall ikke klage på julestemninga! Store deler av koffertene til mor og far var fyllt opp med smågodt til jentene, men det viktigste var selfølgelig sjokoladeplatene, smågodtet og julekakene de hadde med til meg. Hipp hurra! Jeg ble glad =)